Symptomer på anglifisert skriving

For de aller fleste av oss er det ikke et spørsmål om språket vårt er anglo-infisert eller anglo-inspirert, men i hvilken grad?

Anglisismer og norvagisering

En anglisisme er et ord eller uttrykk som er lånt frå engelsk, eller en uttrykksmåte som bærer preg av engelsk ordvalg og ordstilling. Engelsk har vært den viktigste kilden til lånord i norsk språk etter andre verdenskrig, og påvirkningen har vært spesielt sterk de siste tiårene med internett, spill og sosiale medier.

De fleste anglisismer blir etter hvert tilpasset til norsk uttale og bøying. Tilpasninger til norsk skrivemåte kalles norvagisering. Språkrådet jobber jevnt og trutt med å normere slike tilpasninger i språket og finne norske avløserord som kan brukes i stedet for de tilsvarende engelske.

Snik-anglifisering

Det engelske språket har blitt en så naturlig del av vårt liv, både privat og på jobb, at vi knapt legger merke til hvordan det påvirker måten vi snakker og skriver. Noen mener den «snikende» anglifiseringen av norsk er en helt naturlig utvikling, mens andre er mer bekymret for framtiden til vårt stolte førstespråk.

I dagligtale lever vi utmerket godt med innslag av engelske ord og anglisismer, men vi bør være oppmerksomme på engelske språkvirus når vi skriver og formidler profesjonelt. Det handler om å bli forstått – og bli oppfattet som seriøs.

Er du smittet av «engelsk syke» i skrivingen din? Her kan du sjekke deg selv for symptomer:

1. Særskriving (sær skriving)

Særskrivingsfeil er et symptom på engelsk påvirkning. Særskrivningsfeil skjer når sammensatte ord blir delt og skrevet hver for seg:

• Røyk fritt
• Masse media
• Mobil telefon lader
• Hånd holdt støv suger

På engelsk er det vanlig å særskrive ord som vi sammenskriver på norsk:

Mass media, mobile phone, twin sister

MERK: Orddelingsfeil er ikke det samme som særskrivingsfeil.

2. Apostrof ved genitiv

Genitiv betyr at noen eier noe: Noen sin, eller noens.

Som hovedregel skal det ikke være apostrof ved genitivsuttrykk på norsk.

• FEIL: Arne’s briller (riktig: Arnes briller)
• FEIL: Kongen’s tale (riktig: Kongens tale)

MEN: I ord som slutter på -s, -x eller -z, blir genitiv markert med apostrof:

SAS’ flyruter, Karl Marx’ teori, Lars’ bursdag

På engelsk gjelder alltid apostrof:

Andy Warhol’s art, The King’s Speech, Karl Marx’ theory, the boys’ parents’ car

3. Betydningslån

Vi bruker stadig flere ord med betydning inspirert av engelsk språk i stedet for ord som finnes i norsk fra før:

• Adressere (to adress) | opprinnelig: ta opp, ta tak i
• Fasilitere (facilitate) | opprinnelig: legge til rette for
• Opsjon (option) | opprinnelig: alternativ, mulighet
• Seriøst! (seriously!) | opprinnelig: alvorlig talt! virkelig?

Både betydningslån og fraselån (punkt 4) er oversettelseslån, som betyr å gi ord og uttrykk nye meninger fra andre språk.

Oversettelseslån smitter og sprer seg raskt! Plutselig bruker vi dem uten å realisere at at ordene ikke er opprinnelige norske.

LES OGSÅ: Pass deg for falske venner i språket

4. Fraselån

Fraselån er utrykk på engelsk som blir oversatt ord for ord til norsk:

• det er ditt tap (your loss) | opprinnelig: synd for deg, det er ditt problem
• komme opp med (come up with) | opprinnelig: finne/komme på, presentere
• når det kommer til (when it comes to) | opprinnelig: når det gjelder

Oversettelselån er ikke nødvendigvis feil! Når vi ikke har dekkende ord og uttrykk på norsk fra før, kan de være gode tilskudd til språket vårt.

5. Spørreord på ny plass

Det er en stor sjanse for at du er smittet av engelsk syke hvis du bruker spørreord på nye måter og steder – spesielt foran infinitvismerket «å»:

• Hva å gjøre? (What to do?)
• Hvem å kontakte? (Who to contact?)
• Er det hvordan det blir gjort? (Is that how it’s done?)

Dette er et eksempel på grammatisk lån fra engelsk. Det samme gjelder de to neste punktene:

6. Preposisjonsbytte

Et annet symptom er å bytte ut norske preposisjoner med engelsk-inspirerte:

• lojal til (loyal to) | opprinnelig: lojal mot
• i min mening (in my opinion) | opprinnelig: etter min mening
• fra avstand (from a distance) | opprinnelig: på avstand

Preposisjoner blir også lagt til fra engelsk. For eksempel kommentere på (comment on) og innrømme til (admit to).

7. Engelsk seriekomma (Oxford-komma)

Komma etter det nest siste ordet i en opplisting (før «og» eller før «eller») er riktig i engelsk, men feil i norsk.

• Per, Pål, og Espen Askeladd
• Stein, saks, eller papir?
• «De takket foreldrene, Erna Solberg, og Jonas Gahr Støre.»*

*Oxford-kommaet er valgfritt i engelsk språk, og funksjonen er å hindre misforståelser. Dette sitatet er et eksempel. Hvis vi tar bort kommaet etter Solberg, blir Erna og Jonas foreldrene i historien – sammen!

LES OGSÅ: Alt du trenger å vite om utelatelsestegnet ellipse (tre prikker)

8. Store forbokstaver

Hvis det føles riktigfor deg å skrive Viktige Ord og Titler med Store Forbokstaver, er du trolig påvirket av engelske skrivemåter:

• Happy New Year (helligdager)
• War and Peace (titler på film og bøker)
• The French speak French (nasjonalitet og språk)

… og mange flere tilfeller!

Hovedregelen i norsk er at vi skal bruke liten forbokstav hvis det ikke er klar hjemmel for å bruke stor.

9. Engelske forkortelser

Mange engelske forkortelser er så innarbeidet i språket vårt, at vi tror alle forstår dem.

ASAP – RSVP  – OMG – RIP – FYI – CC+BCC – AM+PM – DIY – UFO – AKA – att:

Hvis du skriver en tekst som skal nå ut til mange, kan du ikke anta at alle forstår.

Skriv forkortelser helt ut, eller forklar betydningen første gang du bruker en.

10. Engelske tallskilletegn

Desimalskilletegn og tusenskilletegn i engelsk tekst er omvendt av norsk:

• Engelsk: 0.4 (desimalpunkt)
• Norsk: 0,4 (desimalkomma)

• Engelsk: 1,000,000 (med komma)
• Norsk skrivemåte før*: 1.000.000 (med punktum)

*I dag skal store tall skrives med mellomrom som tusenskilletegn. Det er også den anbefalte standarden internasjonalt.

LES OGSÅ: 100 prosent klar og korrekt prosentformidling

Norsk når du kan

Det er umulig å ikke bli påvirket i en eller annen grad, men å skrive er å velge. Engelsk er fortsatt et fremmedspåk for de fleste som bor i Norge, og derfor bør vi velge de ordene som flest forstår.

Jeg sier som Språkrådet:

Skriv norsk når du kan, engelsk når du må.