Bindeord viser vei i teksten

Bindeord er hjelpsomme «skilter» i teksten som viser sammenhengene mellom ord, setninger og avsnitt.

Noen eksempler på bindeord: Derfor, hvis, men, dessuten, fordi, siden, på tross av.

Å skrive kort hjelper lite hvis leseren må gjette seg til hvordan teksten henger sammen. Derfor er bindeordene så viktige!

Bindeord hjelper leseren å følge med

Bindeordene viser koblingene mellom ord, setninger og avsnitt, slik at innholdet i teksten blir logisk og sammenhengende for leseren. Dessuten skaper de flyt i teksten.

Ser du? Fordi jeg bruker bindeord i setningene mine, blir logikken tydeligere, og teksten flyter bedre, enn om jeg lar være:

Bindeordene viser koblingene mellom ord, setninger og avsnitt. Innholdet i teksten blir logisk og sammenhengende for leseren. De skaper de flyt i teksten.

Sammenhengene blir tydelige

Her er to setninger uten bindeord:

Martin var sent ute. Han stoppet for å kjøpe blomster.

Det er ikke noe galt med setningene, men sammenhengen mellom dem er ikke klar.

Med ulike bindeord kan jeg lage tre helt ulike historier av de to setningene:

  1. Martin var sent ute. Likevel stoppet han for å kjøpe blomster.
  2. Martin var sent ute fordi han stoppet for å kjøpe blomster.
  3. Martin var sent ute. Derfor stoppet han for å kjøpe blomster.

Bindeordene gjør at forhold og forbindelser i teksten – den røde tråden – blir tydeligere for leseren.

LES OGSÅ: Skriver du mellom linjene?

Drøssevis av bindeord

Vi har en hel drøss med bindeord i språket vårt! Det finnes trolig ingen fullstendig oversikt, men det er mulig å sortere bindeord og -uttrykk i kategorier etter hva de viser leseren.

For eksempel (som for øvrig også er bindeord):

  • Betingelser – når noe avhenger av noe annet: Hvis, dersom, om bare, i tilfelle, i så fall, med mindre.
  • Tillegg – når vi har tilleggsopplysninger: Også, dessuten, ellers, videre, samt, pluss, både og, i tillegg.
  • Hensikt – når vi skal uttrykke intensjon: Slik at, således, for at, intensjonen er, på den måten.
  • Årsak – når vi skal begrunne og forklare: For, fordi, derfor, ettersom, i og med at, nemlig, på grunn av (at).
  • Konsekvens – når vi skal uttrykke følgene av noe: Derfor, dermed, så, følgelig, altså, ergo, av den grunn.
  • Motsetning – når vi skal beskrive kontraster: Men, selv om, derimot, på tross av, til tross for, enda, likevel, imidlertid.
  • Likhet – når vi sammenligner noe som er likt eller ligner: Som, samme, på samme måte, likedan, like, i likhet med.
  • Samtidighet – når vi uttrykker at noe skjer samtidig: Samtidig, mens, imens, idet, plutselig, i det samme.
  • Rekkefølge – når vi angir rekkefølgen på noe: Før, først, innledningsvis, til å begynne med. Så, deretter, etterpå, avslutningsvis, til slutt.
  • Oppsummering – når vi regner opp noe: For det første (andre, tredje), endelig, alt i alt, med andre ord, til syvende og sist.
  • Eksempler – når vi viser til eksempler: For eksempel, eksempelvis, for å illustrere, typisk, blant annet.
  • Vektlegging – når vi fremhever eller understreker noe: Uansett, for å understreke, i alle fall, i sakens kjerne, ett er sikkert.

Det finnes også flere kategorier, blant annet sted (over, i nærheten, foran, ovenfor, mellom), men jeg setter strek her.

Brukes med måte

Selv om bindeordene er nyttige og hjelpsomme, bør du ikke overdrive bruken av dem. For mange bindeord i teksten kan nemlig være forstyrrende (og litt irriterende).

Dessuten er det lurt å variere med ulike bindeord og -uttrykk, slik at teksten ikke blir kjedelig og gjentagende.

LES OGSÅ: Er teksten lettlest?

1 av 15

2 av 15

3 av 15

4 av 15

5 av 15

6 av 15

7 av 15

8 av 15

9 av 15

10 av 15

11 av 15

12 av 15

13 av 15

14 av 15

15 av 15