Bindeord er hjelpsomme «skilter» i teksten som viser sammenhengene mellom ord, setninger og avsnitt.
Noen eksempler på bindeord: Derfor, hvis, men, dessuten, fordi, siden, på tross av.
Å skrive kort hjelper lite hvis leseren må gjette seg til hvordan teksten henger sammen. Derfor er bindeordene så viktige!
Bindeord hjelper leseren å følge med
Bindeordene viser koblingene mellom ord, setninger og avsnitt, slik at innholdet i teksten blir logisk og sammenhengende for leseren. Dessuten skaper de flyt i teksten.
Ser du? Fordi jeg bruker bindeord i setningene mine, blir logikken tydeligere, og teksten flyter bedre, enn om jeg lar være:
Bindeordene viser koblingene mellom ord, setninger og avsnitt. Innholdet i teksten blir logisk og sammenhengende for leseren. De skaper de flyt i teksten.
Sammenhengene blir tydelige
Her er to setninger uten bindeord:
Martin var sent ute. Han stoppet for å kjøpe blomster.
Det er ikke noe galt med setningene, men sammenhengen mellom dem er ikke klar.
Med ulike bindeord kan jeg lage tre helt ulike historier av de to setningene:
- Martin var sent ute. Likevel stoppet han for å kjøpe blomster.
- Martin var sent ute fordi han stoppet for å kjøpe blomster.
- Martin var sent ute. Derfor stoppet han for å kjøpe blomster.
Bindeordene gjør at forhold og forbindelser i teksten – den røde tråden – blir tydeligere for leseren.
LES OGSÅ: Skriver du mellom linjene?
Drøssevis av bindeord
Vi har en hel drøss med bindeord i språket vårt! Det finnes trolig ingen fullstendig oversikt, men det er mulig å sortere bindeord og -uttrykk i kategorier etter hva de viser leseren.
For eksempel (som for øvrig også er bindeord):
- Betingelser – når noe avhenger av noe annet: Hvis, dersom, om bare, i tilfelle, i så fall, med mindre.
- Tillegg – når vi har tilleggsopplysninger: Også, dessuten, ellers, videre, samt, pluss, både og, i tillegg.
- Hensikt – når vi skal uttrykke intensjon: Slik at, således, for at, intensjonen er, på den måten.
- Årsak – når vi skal begrunne og forklare: For, fordi, derfor, ettersom, i og med at, nemlig, på grunn av (at).
- Konsekvens – når vi skal uttrykke følgene av noe: Derfor, dermed, så, følgelig, altså, ergo, av den grunn.
- Motsetning – når vi skal beskrive kontraster: Men, selv om, derimot, på tross av, til tross for, enda, likevel, imidlertid.
- Likhet – når vi sammenligner noe som er likt eller ligner: Som, samme, på samme måte, likedan, like, i likhet med.
- Samtidighet – når vi uttrykker at noe skjer samtidig: Samtidig, mens, imens, idet, plutselig, i det samme.
- Rekkefølge – når vi angir rekkefølgen på noe: Før, først, innledningsvis, til å begynne med. Så, deretter, etterpå, avslutningsvis, til slutt.
- Oppsummering – når vi regner opp noe: For det første (andre, tredje), endelig, alt i alt, med andre ord, til syvende og sist.
- Eksempler – når vi viser til eksempler: For eksempel, eksempelvis, for å illustrere, typisk, blant annet.
- Vektlegging – når vi fremhever eller understreker noe: Uansett, for å understreke, i alle fall, i sakens kjerne, ett er sikkert.
Det finnes også flere kategorier, blant annet sted (over, i nærheten, foran, ovenfor, mellom), men jeg setter strek her.
Brukes med måte
Selv om bindeordene er nyttige og hjelpsomme, bør du ikke overdrive bruken av dem. For mange bindeord i teksten kan nemlig være forstyrrende (og litt irriterende).
Dessuten er det lurt å variere med ulike bindeord og -uttrykk, slik at teksten ikke blir kjedelig og gjentagende.