Er teksten lettlest? Lesbarhetsindeks (liks) gir en pekepinn.

Lesbarhetsindeks, ofte forkortet til liks, er et mål på hvor kompleks en tekst er.

Selv om indeksen har sine svakheter og mangler, kan den være et nyttig verktøy, spesielt for deg som skriver mye.

Hypotesen om lesbarhet

Den mest kjente modellen for liks-beregning ble laget på 1960-tallet av den svenske pedagogen Carl-Hugo Björnsson.

Modellen bygger på følgende hypotese:

Tekster med lange ord og lange setninger er vanskeligere å lese enn tekster med korte ord og korte setninger.

Utgangspunktet er altså at en tekst blir mer kompleks, og dermed vanskeligere å lese, når den har lange ord og lange setninger. Ved å regne på antall bokstaver i ord og antall ord i setninger, får vi en teknisk indikasjon på graden av kompleksitet.

Liks-formelen

Liks er summen av disse to faktorene:

1. Gjennomsnittlig setningslengde, som vil si antall ord per setning
2. Prosentandel lange ord

Lange ord er i modellen definert til sju eller flere bokstaver (og noen vil tenke at det ikke er særlig langt).

Slik ser formelen ut:

Når vi gjør denne utregningen, ender vi opp med tallet som viser lesbarhetsindeksen (liks).

LES OGSÅ: 100 prosent klar og korrekt prosentformidling

Lav liks = lettlest

Liks-verdiene ligger normalt på en skala fra 20 og 70. Jo høyere verdien er, desto mer kompleks er teksten (etter de tekniske målene).

Vanskelighetsnivåer:

• Fra 20 til 30: Veldig lettlest (for eksempel barnebøker)
• Fra 30 til 40: Normal, lett å lese (for eksempel skjønnlitteratur)
• Fra 40 til 50: Middels vanskelig (for eksempel sakprosa)
• Fra 50 til 60: Vanskelig (for eksempel tyngre sakprosa)
• Over 60: Veldig vanskelig (for eksempel juss)

Når en tekst skal bli lest og forstått av voksne mennesker med vanlige leseferdigheter, er det anbefalt å sikte seg inn på cirka 40.

Likt budskap – ulik liks

Her er et eksempel på en tekst med høy liks (72):

En skriftlig fremstilling som inneholder uforholdsmessig mange bokstavrike ord og innfløkte setninger, vil generere en lesbarhetsindeksverdi som overgår grensene for det vi oppfatter som god lesbarhet. Med forholdsvis moderate tiltak kan forfatteren eliminere verdiforhøyende elementer som bidrar til å kategorisere teksten som unødvendig kompleks.

Så skrev jeg teksten med færre og kortere ord, og et ekstra punktum (liks 43):

En tekst som inneholder flere lange ord og mer kompliserte setninger enn nødvendig, gir en høy verdi på lesbarhetsindeksen. En høy liksverdi innebærer at teksten er vanskelig å lese. Med ganske enkle tiltak kan teksten gjøres mindre kompleks.

Og til slutt skrev jeg det samme budskapet så kort og enkelt jeg kunne (liks 30):

En tekst som har mange lange ord og setninger, får en høy liksverdi. Jo høyere verdi, desto vanskeligere er teksten å lese. Med enkle grep kan du gjøre teksten mer lesbar.

LES OGSÅ: Slik kutter du tekst (kort og godt).

Likskalkulatorer

Det finnes kalkulatorer på nett som regner ut lesbarhetsindeks. Lim inn en tekst, last opp et dokument, eller skriv inn en webadresse til en side med tekst, så regner kalkulatorene ut liksverdien for deg.

Du kan for eksempel prøve en av disse to:

• skriftlig.no/liks
• lix.se

Disse kalkulatorene har i tillegg en frekvensordliste, som viser ord som går (for) ofte igjen i teksten.

Kalkulatorene gjør ikke annet enn å telle og regne antall bokstaver, ord og setninger, og derfor skal det ikke ha noe å si om du bruker en utenlandsk kalkulator.

Vær imidlertid oppmerksom på at det kan være noen variasjoner i måten ulike kalkulatorer tolker tegnsetting og regner periodelengder.

Liks er ingen kvalitetskontroll

Det er viktig å huske på at lesbarhetsindeks kun er et teknisk mål – den sier ingenting om teksten er logisk, forståelig eller brukelig for leseren.

Liks er først og fremst et verktøy som forteller deg om du bør gjøre noe med teksten, slik at den blir lettere å lese.

Likskalkulatorene gjør heller ingen stave- eller grammatikkontroll, og har ingen form for intelligens (beklager, du må tenke selv).

Oppskriften på lav liks

Er målet ditt å skåre lavt på liks-skalaen? Da er oppskriften enkel:

• Skriv kort.
• Sett punktum ofte.

Kortere tekst betyr større sjanse for at den blir lest, men du må selv sørge for at den er forståelig. Det kan ikke likskalkulatoren hjelpe deg med.

LES OGSÅ: Fra abstrakt til konkret med abstraksjonsstigen