Bloggen
Klart sagt om tekst, språk og skrivekultur i arbeidslivet.
Forkortelser forkluderer
Forkortelser forkludrer mer enn de forenkler. Derfor bør de brukes forsiktig.
Hva tenker jeg egentlig når «jeg tenker at»?
Før kunne vi både mene, tro og synes. Nå «tenker vi at». Har vi blitt en nasjon av filosofer?
Bindeord viser vei i teksten
Bindeord er nyttige, hjelpsomme «skilter» i teksten som viser sammenhengene mellom ord, setninger og avsnitt.
Er teksten lettlest? Lesbarhetsindeks (liks) gir en pekepinn.
Lesbarhetsindeks (liks) er en beregningsmodell som sier noe – men slett ikke alt – om hvor lett eller vanskelig en tekst er å lese.
Den omvendte pyramiden: Si det viktigste først!
Skriver du tekst for nett? Da bør du bruke skrivemodellen «Den omvendte pyramiden».
Big Mac-indeksen: Fordøyelig formidling
Big Mac-indeksen og «burgernomics» er et smakfullt eksempel på at tunge fakta kan gjøres fordøyelige for folk flest.
Abstraksjonsstigen: Fra abstrakt til konkret.
Abstrakte og konkrete ord er ikke to tydelig avgrensede kategorier. Det er en skala, eller en stige: Abstraksjonsstigen.
Kunnskapens forbannelse
Når vi kan noe godt, klarer vi ikke å forestille oss hvordan det er for andre å ikke vite det vi vet. Dette kalles kunnskapens forbannelse.
Inkluderende språk
Språket vårt er ikke nøytralt. Inkluderende språk handler om å velge ord bevisst, og respektere folks ulikheter når vi kommuniserer.
Tekstrovert – hva er det?
Er du mer komfortabel med å tekste enn å prate? Da kan du kalle deg tekstrovert.
Myter og misforståelser om klarspråk
De vanligste innvendingene mot klarspråk skyldes myter og misforståelser. La oss oppklare noen av dem.
Når bruker vi semikolon?
Semikolon er det minst viktige av alle skilletegnene. De fleste av oss bruker det dessuten helt feil.
Unngå at leseren skanner teksten din i F-mønster
Blikket vårt skanner tekst i et F-mønster som gjør at leseren går glipp av mye innhold. Det kan du overstyre!
Symptomer på anglifisert skriving
Engelsk sniker seg inn i det norske språket fra alle kanter. Hvor mange tegn på «engelsk syke» har du i tekstene dine?
Opptatt av CTA i tekst? Gjør en CT-skann av leseren.
Du overtaler ingen med en CTA alene. Leseren din må vite og føle noe for å gå fra ord til handling. Prøv med CTT og CTF!
Ti tekstuelle tilnærminger som får leseren din til å tvile
Skriver du i håp om å vinne leserens tillit? Da bør du unngå disse ti tvilsomme tilnærmingene i tekstene dine.
Alt du trenger å vite om utelatelsestegnet ellipse
Tre prikker etter hverandre kan tolkes på mange måter. Bruk tegnet ellipse riktig og med måte hvis du vil unngå å bli misforstått.
100 % klar og korrekt prosentformidling
Mange sliter med å tolke tall og statistikk. Selv noe så «enkelt» som prosenter kan alltid formidles enda tydeligere, slik at flere får med seg budskapet.
Slik kutter du tekst kort og godt
Noen ganger må du gjøre teksten kortere, men som regel bør du. Her er ni tips som hjelper deg å kutte tekst kort og godt.
Slik skriver du god jul og godt år på godt norsk
Stor forbokstav i høytider? Nyttår i ett ord eller to? Høflig pronomen eller ikke? Her får du fasiten.
Gradsadverb – ord som forsterker og overdriver
Gradsadverb er adverb som påvirker styrken til andre ord. Men når vi skrur opp volumet, kan det fort bli støyete.
Unngå å bomme med innskutte setninger
Vil du treffe blink med teksten din? Da bør du ikke skyte inn så mye informasjon i setningene at leseren faller av.
Ikke skriv «ikke» hvis du kan unngå det
I løpende tekst bør vi unngå å bruke ordet «ikke» mange ganger. Det kan nemlig gjøre teksten vanskeligere å lese og forstå.
Plikten til å bruke klarspråk – dette sier språkloven
Språkloven har en egen klarspråkparagraf. Hva betyr den, og hvem gjelder den for?
Når er «innen»?
Preposisjonen «innen» er tvetydig. Brukt om tid kan den bety både «i løpet av», «før» og «senest», og folk tolker meningen forskjellig.
Hva sier du mellom linjene?
Når du skriver for å bli forstått må du også spørre deg om leseren din forstår det du ikke skriver. Underforstått: Det du sier mellom linjene.
Hjernen vil ha enkle tekster
En tekst som er klar i tanke, språk og struktur er enklere å lese, forstå og huske. Leseren oppfatter den også som bedre og mer troverdig. Hvorfor er det slik?
Hva er forskjellen på korrektur og språkvask?
Korrektur er å rette feil i teksten, mens språkvask er å rette opp språket i teksten slik at den blir lettere å lese og forstå.
De tre knaggene i klarspråk
Hvis klarspråk er et uklart begrep for deg, kan det hjelpe å ha disse tre knaggene å henge det på: korrekt, klart og brukertilpasset.
Pass deg for falske venner i språket
Noen ord ser like ut på ulike språk, men har forskjellig betydning. Slike ord kaller vi falske venner, og det er fort gjort å la seg lure!