Fra abstrakt til konkret med abstraksjonsstigen

Ops! Falt leseren din av?

Kanskje du var for høyt oppe på abstraksjonsstigen da du skrev.

Abstrakte og konkrete ord

Dette har du trolig lært på skolen:

• Abstrakte ord kan vi bare fatte med tanken.
• Konkrete ord kan vi sanse. Det vil si: se, høre eller kjenne (ta på, føle, smake, lukte).

Eksempel:

• «Transport» er et abstrakt ord.
• «Bil» er et konkret ord.

Men så enkelt er det likevel ikke.

Ikke to adskilte kategorier

Abstrakte og konkrete ord er ikke to tydelig avgrensede kategorier.

Det er en skala som går fra spesifikke ord som er de mest konkrete, via generelle ord som er en mellomting, til abstrakte ord som er konseptuelle og uhåndgripelige.

Vi kan også se det som en stige.

Abstraksjonsstigen

Abstraksjonsstigen (ladder of abstraction) ble først beskrevet av S. I. Hayakawa i boken «Language in thought and action».

Det er en modell som viser hvordan vi tenker og kommuniserer i nivåer av abstraksjon:

• Jo høyere oppe vi er på stigen når vi kommuniserer, jo mer abstrakte er vi.
• Jo lenger nede vi står, jo mer konkrete er vi.

Modellen blir brukt både i psykologi og i kommunikasjon, og hjelper oss å holde «beina på jorda» når vi skal sette ord på tankene våre.

LES OGSÅ: Hva sier du mellom linjene?

Et eksempel på en stige

La oss se på ordene «transport» og «bil» igjen.

En abstraksjonsstige med disse to kan for eksempel se slik ut:

TOPP: Mest abstrakt 

• transport
• transportmiddel
• fremkomstmiddel
• kjøretøy
• motorisert kjøretøy
• bil
• personbil
• familiebil
• dieseldrevet stasjonsvogn
• naboens røde Volvo V70 2012-modell

BUNN: Mest konkret (spesifikk)

PS Du kan se et annet eksempel i bildekarusellen nederst i artikkelen.

Konkret – mer eller mindre …

I eksempelet over ser vi at «bil» står omtrent midt på stigen.

Ordet er per definisjon konkret (vi kan se, høre og ta på en bil), men det er generelt. Ulike mottakere vil se for seg helt forskjellige biler.

Det er først når vi beveger oss enda lenger ned på stigen at vi får et tydelig bilde av bilen. Jo mer spesifikke vi er, desto mindre rom for individuelle tolkninger. Vi «ser» alle den samme bilen!

Abstrakte ord er svevende

Er målet ditt å engasjere leseren og bli forstått? Da bør du være forsiktig med ord fra den øverste delen av stigen.

Abstrakte ord er overordnede, generelle og flertydige. De vekker ingen sanser, minner eller assosiasjoner, og derfor er de vanskelige å begripe.

Leseren …

… sliter med å forstå ordene.

… mister interessen.

… faller av!

Konkrete ord er begripelige

Bruk ord fra den nederste delen av stigen når du vil ha med deg mottakeren!

Konkrete ord er spesifikke, sanselige og entydige. De driver fram bilder, lyder, smak, lukt, følelser og erfaringer fra minnet, og derfor er de enkle å begripe.

Leseren …

… forstår ordene umiddelbart.

… blir interessert.

… henger med!

Bare pass på å ikke bli så detaljert at det blir kryptisk.

Opp og ned

«Climb up and down the ladder og abstraction. Learn when to show, when to tell, and when to do both.»

Roy Peter Clark («Writing Tools», 2006)

Noen ganger trenger vi å bruke abstrakte ord, for eksempel når vi skal samle tråder eller løfte blikket.

Anbefalingen er derfor å bevege seg opp og ned på abstraksjonsstigen:

• Gå opp stigen når du skal vise det store bildet (zoom ut).
• Gå ned igjen og vis innholdet i det store bildet med konkrete ord (zoom inn).

Ikke stopp på midten. Det er der språket blir generelt, byråkratisk, vagt og kjedelig.

Et symptom på mye kunnskap

Når du kan mye om noe, er det fort gjort å bruke ord som er abstrakte og høytsvevende for andre som ikke kan det du kan. Du vet jo så godt selv hva du mener!

Men det vet ikke leseren.

Abstrakte ord er et symptom på kunnskapsforbannelse, som er en vanlig utfordring i kommunikasjon: Jo mer mer kunnskap vi har om noe, desto vanskeligere er det å formidle det med enkle ord.

LES OGSÅ: Kunnskapens forbannelse