Unngå å bomme med innskutte setninger

Spar på kruttet

Når vi leser, blir ordene lagret midlertidig i hukommelsen vår.

Korttidsminnet – også kalt arbeidsminnet – er den delen av hukommelsessystemet som lar oss holde på informasjon lenge nok til at vi rekker å bearbeide den og forstå den. Kapasiteten i arbeidshukommelsen er begrenset, og derfor bør vi unngå å skyte inn for mye informasjon i én og samme setning.

Når vi skriver i klarspråk er anbefalingen å si én ting om gangen og unngå lange setninger med innskutt informasjon.

Kapasiteten i arbeidshukommelsen er begrenset. Derfor bør vi unngå å skyte inn for mye informasjon i én og samme setning.

Men variasjon i tekst er også bra, og innskudd – når de blir avfyrt med fornuft – kan i mange tilfeller være gode tilskudd til teksten.

Eksempler på innskutte setninger (innskudd)

En innskutt setning er en frase som er plassert inn som et tillegg i en setning:

• Han så med en gang, det hadde han aldri trodd, at teksten ble bedre når han satte punktum oftere.

Innskudd kan være en praktisk måte å gi utfyllende opplysninger om noe eller noen:

• Steven Pinker, en canadisk-amerikansk evolusjonær psykolog, var inspirasjonskilde til Harald Eias TV-serie Hjernevask som ble sendt på NRK i 2010.

Det er også nyttig å bruke innskudd når vi skal forklare betydningen av noe:

• Når du skriver parentetiske innskudd, det vil si innskutt informasjon som du kan ta bort uten at det påvirker hovedbudskapet i setningen, bør du bruke komma før og etter.

I disse tre eksemplene er innskuddene opplysende, men ikke nødvendige for at setningene skal gi mening eller være grammatiske korrekte. De kalles derfor parentetiske innskudd, og skal skilles ut i setningen med tegnsetting foran og bak.

Velg passende tegnsetting

Du kan skyte inn setninger og tillegg i setninger med komma, tankestrek eller parentes. Alle måtene er korrekte, men har ulik kraft og effekt.

Hvilket tegn du velger, kommer an på hvor mye vekt du vil legge på innskuddet. Ellers er det egentlig smak og behag.

Komma er det trygge, nøkterne alternativet:

• Hun svarte sint, og det hadde hun grunn til, at det var uaktuelt.

Tankestreker bruker vi når vi vil skape en sterkere effekt og markere en mer dramatisk pause rundt innskuddet:

• Hun svarte sint – og det hadde hun grunn til – at det var uaktuelt.

Parenteser toner ned innskuddet. Parentesene signaliserer til leseren at innholdet er mindre viktig enn det som står mellom komma, og mye mindre viktig enn det som står mellom tankestreker:

• Hun svarte sint (og det hadde hun grunn til) at det var uaktuelt.

Vi skriver gjerne forklaringer og presiseringer i parenteser, og sier da underforstått at det er valgfritt å lese informasjonen. Velg derfor bort parentesene hvis du har noe viktig på hjertet!

Hvor (u)viktig er innskuddet ditt?

Innskuddet ditt får størst effekt ditt når du tar det helt ut og lager en egen setning av det:

• Hun svarte sint at det var uaktuelt. Det hadde hun grunn til!

Setninger som sier én ting om gangen, er lettere å lese og forstå. Vurder derfor alltid om det du vil skyte inn er så viktig eller uviktig at det bør tas ut av setningen – enten for å skinne i full kraft på egenhånd, eller rett og slett bli droppet.

Å velge bort kan i mange tilfeller være det beste du gjør, både for teksten og leseren din.

Målet er å treffe leseren din med det viktigste du har å si. Sikt deg inn med din kraftigste ammunisjon, og ikke skyt deg bort med løst krutt.

LES OGSÅ: Hjernen vil ha enkle tekster

Når innskudd blir bomskudd

Hvis vi blir for ivrige med innskuddene, og gaper over for mye informasjon i en setning, kan det bli rotete og vanskelig for leseren å forstå:

På den annen side viser forskning at kapasiteten til hjernen vår – og da spesielt korttidshukommelsen, som har store begrensninger både i tid og omfang (langtidshukommelsen lagrer normalt minner mer eller mindre permanent) – er relativt liten når det gjelder å holde på mottatt informasjon lenge nok til at den blir tolket og forstått, og derfor bør setninger med mange innskudd skrives om (hvis de er relevante), forenkles og omstruktureres, slik at det viktigste kommer først.

Det samme budskapet kan vi skrive slik:

På den annen side viser forskning at hjernen vår har begrenset kapasitet til huske mottatt informasjon lenge nok til at den blir tolket og forstått. Derfor bør setninger med mange innskudd deles opp og skrives om, slik at det viktigste kommer først.

Husk: Målet er å treffe leseren din med det viktigste du har å si.

Sikt deg inn med din kraftigste ammunisjon, og ikke skyt deg bort med løst krutt.

LES OGSÅ: Er teksten lettlest? LIKS gir en pekepinn.