Hva tenker jeg egentlig når «jeg tenker at»?

Vi tenker, føler og opplever mer nå i situasjoner der vi før mente, trodde og syntes.

Mest av alt tenker vi (at).

Tenketrenden

Fra midten av 2000-tallet begynte vi for alvor å tenke her til lands.

Det viser for eksempel denne grafen som er hentet ut fra Nasjonalbibliotekets søketjeneste N-gram (nb.no/ngram/):

Bruken av uttrykket «jeg tenker at» i norske aviser fra 1970 til 2022.

I 1980 var uttrykket «jeg tror at» mest brukt i norske aviser, men tenkingen vår tok nylig overhånd:

Kilde: nb.no/ngram

Hvorfor tenker vi (at) alt mulig?

Uttrykket fikk stempel som floskel allerede for ti år siden, og likevel tenker Ola og Kari Nordmann som aldri før!

Også politikere, eksperter og kommentatorer «tenker at», og noen synes det er betenkelig:

• Har vi blitt redde for å tro, mene og synse?
• Fremstår vi smartere når vi «tenker»?
• Bedriver vi engelsk tenkning?
• Eller er vi unnvikende?

Det er verdt å tenke litt på, synes jeg.

Teori 1: Objektivt er trygt

Å mene, tro, føle og synes er subjektivt og personlig.

Når vi i stedet «tenker» …

• … slipper vi å ta stilling til det vi uttrykker, og vi unngår å vise oss usikre og sårbare.
• … provoserer eller krenker vi ingen med vår tro, mening eller synsing.
• … fremstår vi mer reflekterte og nyanserte?

Ytringsklimaet har blitt tøffere, blant annet med bruken av sosiale medier, og meningers mot blir utfordret oftere nå enn før.

Å «tenke» noe kan føles mer objektivt og mindre bastant enn for eksempel å «mene» eller «synes». Det er lettere å forsvare (eller trekke tilbake) en tanke enn en mening, og derfor føles det tryggere.

Teori 2: Vi «thinker»

Vi bruker «jeg tenker» slik engelsktalende bruker «I think».

«Think» har imidlertid en mye videre betydning i det engelske språket enn «tenke» på norsk.

• «I think» brukes i betydning av både «jeg tror», «jeg mener» og «jeg synes» på engelsk.
• «Jeg tenker» blir oftest brukt i stedet for å tro, mene og synes på norsk.

Når vi låner og oversetter ord fra engelsk som ikke samsvarer med norsk uttrykksmåte, kaller vi det anglisisme. «Jeg tenker» er en slik anglisisme som har festet seg ekstra godt i språket vårt.

LES OGSÅ: Symptomer på anglifisert skriving

Har Facebook noe av skylda?

Vi som har latt Facebook være en del av vårt (meta)sosiale liv, har sett dette spørsmålet jevnlig i publiseringsfeltet:

Hva tenker du på?

Og siden vi har lært på skolen å svare med fullstendige setninger, starter faktisk mange innleggene sine med «jeg tenker at».

Jeg tenker at Finlands bidrag burde ha vunnet Eurovision 2023.

Kan den spørsmålsformuleringen påvirke oss til å dempe meningene våre før vi deler dem med verden?

Dette er for øvrig bare en tanke. Jeg har ingen statistikk som underbygger det jeg tenker om dette.

Generelt og tilslørende

Noen mener (synes) at tenking er for generelt og tilslørende, og mistenker avsenderen for å være unnvikende eller manipulerende.

Jaha, ja. Ordføreren «tenker at» det er viktig å prioritere eldreomsorg. Da tror jeg det bare er tomme ord.

Det mest tillitsvekkende i de fleste tilfeller er å si rett ut hvordan vi tenker, og våge å stå i tro, meninger, synsing og følelser.

Klare og tydelige budskap gir troverdighet!

Det tror i hvert fall jeg.

LES OGSÅ: Dette får leseren din til å tvile