Språket vårt er ikke nøytralt. Inkluderende språk handler om å velge ord bevisst, og respektere folks ulikheter når vi kommuniserer.
Har du tenkt over at språket du bruker viser holdningene, fordommene og antagelsene dine?
Et språk som respekterer ulikheter
I mars 2023 lanserte KS (kommunesektorens organisasjon) nye prinsipper for inkluderende språk i digitale tjenester.
Prinsippene inneholder sjekkpunkter og skrivetips som er relevante og nyttige i alle typer tekster, og handler kort sagt om å respektere mangfoldet når vi kommuniserer med mange.
Velge ord med omhu
Å bruke inkluderende språk innebærer å ta bevisste valg:
- Hva spør vi om, og hva tar vi for gitt?
- Hvilke formuleringer bruker vi når vi beskriver mennesker?
- Hvilke fordommer og holdninger kommuniserer vi?
Et språk som viser respekt for at mennesker er ulike, bidrar til mer likestilling og mindre diskriminering.
LES OGSÅ: Dette får leseren din til å tvile
Ser du forskjellene?
Noen eksempler på setninger hvor vi bør bruke bevisste ordvalg:
Mor eller far skal skrive under.
Si heller:
- En forelder …
- En voksen hjemme …
Fordi:
- Foreldre kan ha samme kjønn.
- Barn kan ha flere typer omsorgspersoner i livet sitt.
De som er fremmedkulturelle.
Si heller:
De av oss som er flerkulturelle.
Fordi:
- «Vi og de andre» kan skape skiller og motsetninger. Skriv direkte til dem det gjelder, eller inkluder dem i «vi» og «oss».
- Ordet «fremmed» (-kulturell, -språklig, -arbeider) skaper avstand.
Han er dement.
Hun er rullestolbruker.
Si heller:
- Han lever med demens
- Hun bruker rullestol.
Fordi:
- Vi er ikke en sykdom, diagnose eller funksjonshindring. Vi lever med den.
- Ingen vil være en stereotypi. Spør den det gjelder hvordan hen vil bli omtalt!
Husk at ord kan åpne dører, men også lukke dem og stenge mennesker ute.
Inkluderende språk = klarspråk
Klarspråk handler i bunn og grunn om å bryte ned språklige barrierer mellom avsender og mottaker, og bruke et språk som folk forstår og kjenner seg igjen i.
Inkluderende språk tar klarspråk enda et skritt videre i å møte mottakeren med respekt, på mottakerens språklige premisser.
LES OGSÅ: Plikten til å bruke klarspråk – dette sier språkloven