Plikten til å bruke klarspråk – dette sier språkloven

Våren 2021 vedtok Stortinget at Norge skulle få historiens første helhetlige språklov, og 1. januar 2022 trådte den i kraft.

Språkloven skal beskytte det norske språkmangfoldet, og sikre at det offentlige kommuniserer klart og forståelig med innbyggerne.

Klarspråksparagrafen

En lov består av paragrafer, det vil si enkeltbestemmelser. Paragraf nummer 9 i språkloven lyder som følger:

«Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.»

Klarspråksparagrafen er en pliktbestemmelse, som betyr at det offentlige har en plikt til å være tydelig og korrekt i sin kommunikasjon. Formålet med plikten er å sikre folks rett til forståelig informasjon fra det offentlige.

Tilpasset målgruppen

I første utkast av språkloven var forslaget til klarspråksparagraf formulert slik:

«Offentlege organ skal føre eit språk som er klart og forståeleg.»

Tanken var god, men i den endelige versjonen kommer kjernen i klarspråktanken tydeligere fram: «… språk som er tilpassa målgruppa».

Kommunikasjonen må være tilpasset mottakeren og situasjonen mottakeren er i. Da er det langt mer sannsynlig at budskapet blir forstått.

Hva er offentlige organer?

Plikten til å bruke klarspråk gjelder statsorganer, fylkeskommunale organer og kommunale organer. Men hva er egentlig det?

Sagt i klarspråk: Alle som jobber i staten, fylkeskommuner og kommuner plikter å kommunisere med innbyggerne i klart, korrekt og målgruppetilpasset språk.

Klarspråkparagrafen omfatter både informasjon til publikum og informasjon til enkeltpersoner, og gjelder like mye i digitale tjenester som i tekst.

Klart språk er demokratisk og inkluderende

Stat og kommune informerer blant annet om innbyggernes rettigheter og plikter. Tungt og uklart språk i tekster fra det offentlige kan være ekskluderende, og gjøre at mange ikke får mulighet til å ta del i saker som angår dem.

Vanskelig språk kan dessuten skape avstand mellom det offentlige og innbyggerne. Når folk forstår informasjonen de får fra det offentlige, øker tilliten til myndighetene.

Derfor er klarspråk viktig for både demokratiet og enkeltmennesket.

Hos Språkrådet får du flere gode grunner til at det offentlige skal skrive i klart språk.

Er det straffbart å være uklar?

Det offentlige får ingen straff hvis de ikke følger språkloven, og det finnes heller ikke et organ som behandler klager på uklart språk. Folk som vil klage, må gjøre det direkte til organet som har kommunisert uklart.

Men selv om det ikke venter noen formell straff i rettssystemet, så kan innfløkt og kryptisk byråkratspråk fort sende organer i den offentlige gapestokken.

Folk forventer klart språk

Fordi vi har hatt et klarspråkideal i Norge lenge før vi fikk språkloven, er det mange som er opptatt av hvordan myndighetene faktisk kommuniserer.

Eksempler på uklart språk fra det offentlige kan fort bli et engasjerende tema i både sosiale og tradisjonelle medier, som denne saken om Mats som mistet troen på NAV etter å ha fått en rekke uforståelige brev.

Gjelder språkloven for næringslivet?

Klarspråksparagrafen (og språkloven) gjelder bare for offentlig sektor. Men også private virksomheter har mye å vinne på å kommunisere i klart språk. De er jo enda mer avhengige av fornøyde kunder og brukere enn det offentlige!

Uklare budskap og slurvete språk skaper misforståelser og dårlig inntrykk av en virksomhet. Begge deler kan koste bedrifter dyrt. Motsatt vil budskap i klart språk nå lettere fram til mottakeren og skape tillit.

Med andre ord: Det er lov å bruke klarspråk i næringslivet også! 😉

Er din bedrift klar for klarspråk? Her får dere hjelp til å komme i gang.