Ti tekstuelle tilnærminger som får leseren din til å tvile

Når du skriver bør du også tenke på deg selv som en leser:

Hvis du oppfatter tvilsomme signaler i en tekst, avviser du den. Når avsenderen er ukjent, er du ekstra på vakt. Er avsenderen kommersiell, er du trolig aller mest kritisk (noen er ute etter pengene dine!).

Den skeptiske reptilhjernen

Hjernen vår har filtre og varslingssystemer som passer på at vi ikke blir lurt.

Den delen av hjernen som styrer instinkter og avgjørelser heter amygdala, også kalt «reptilhjernen». Den var alfa og omega i menneskets tidligste tider, da alt handlet om å beskytte seg selv og overleve.

En sunn skepsis til fremmede kommer godt med i disse moderne tider også, og reptilhjernen fungerer utmerket som dørvakt fortsatt. Den skanner alle sanseinntrykk basert på tidligere erfaringer, og varsler hvis noe virker tvilsomt. Når alarmen går, trekker vi oss unna.

Mange av de samme mekanismene slår inn når vi leser tekster. Spesielt fra avsendere vi ikke kjenner fra før.

Klart språk fjerner tvil

Hvis en tekst er lett å lese og forstå, forteller hjernen oss at dette føles bra! Vi opplever den som bedre, ærligere, mer kjent og hyggeligere. Dermed blir vi også mer positivt innstilt til avsenderen.

LES OGSÅ: Hjernen vil ha enkle tekster

Hvis teksten er komplisert og vanskelig å lese, skjer det motsatte. Vi må bruke mer energi på å lese og forstå teksten, og disse anstrengelsene gjør at hjernen blir skeptisk. Vi blir mer negative og mistenksomme, og leter mer eller mindre ubevisst etter feil.

Unngå mistanke!

Her er ti vanlige «leseralarmer» du bør styre unna når du skriver:

1. Lange tekster

Lange, tunge tekster kan gi inntrykk av at du er mer opptatt av deg selv enn av leseren din. Vis respekt for leserens tid – kom raskt til poenget!

LES OGSÅ: Slik kutter du tekst kort og godt

2. Kompliserte ord

Primærsatsingen må være adekvat for den impliserte infrastrukturen.

Du risikerer å støte fra deg leseren din med fagspråk og fremmedord. Bruk vanlige ord – da får du tillit.

3. Forbehold

Du virker lite overbevisende når du pakker inn budskapet i forbehold som «etter all sannsynlighet», «det tyder på», «forholdsvis sikkert» og «generelt sett». Stå for det du skriver – da fremstår du mer troverdig.

4. Hermetegn

«Folk» vil at dialogen skal være «sivilisert», men «noen» må alltid «gå over streken».

Overdreven bruk av anførseltegn («hermetegn», «gåseøyne») rundt ord og uttrykk kan være forvirrende for leseren. Unngå å bli misforstått – bruk hermetegn riktig, og skriv det du faktisk mener.

LES OGSÅ: Hva sier du mellom linjene?

5. Store bokstaver og utropstegn

Det kan være fristende å understreke viktige ord og budskap med store bokstaver og utropstegn, men leseren kan oppleve det som støyete og useriøst. Leseren tror mer på deg når du ikke roper.

6. Klisjeer og moteord

Våre fremoverlente ansatte har fokus på å utvikle bærekraftige løsninger utenfor boksen.

Klisjeer og motepregede ord og uttrykk gir inntrykk av at du er uoriginal og fantasiløs. Styr unna flosklene hvis du vil bli tatt på alvor.

7. Forsterkende ord

Er du litt for glad i å understreke hvor bra, dårlig eller viktig noe er? Forsterkende adverb og adjektiver blir fort oppfattet som overdrivelser, og drar ned troverdigheten din.

LES OGSÅ: Gradsadverb – ord som forsterker og overdriver

8. Upersonlige pronomen

Man og en er ord som skaper avstand til leseren, og gjør det uklart hvem som gjør hva. Bruk du, dere, vi og oss når du vil bygge relasjoner og få tillit.

9. Passivt språk

Kontakt etableres omgående ved uforpliktende henvendelse via vårt webformular.

Tunge setninger og passivt språk kan gi leseren inntrykk av at du er utdatert, lite fleksibel og temmelig humørløs.

10. Dårlig språk med mange feil

Du unngår de verste språkfeilene med enkle korrekturverktøy. Når du velger å la være, kan leseren tenke at du ikke er så nøye på andre ting heller.