Forkortelser forkludrer mer enn de forenkler. Derfor bør de brukes forsiktig.
Forkortelser kort forklart
Forkortelser er kortformer av ord eller ordforbindelser. Det finnes flere typer forkortelser som har ulike funksjoner.
Vi kan dele dem inn i fire hovedkategorier:
1. Avbrytning
En del av ordets haleparti blir kuttet.
adr. (adresse), avd. (avdeling), obl. (obligatorisk), reg. (register, registrert), forts. (fortsetter, fortsettelse), ekskl. og inkl. (eksklusive og inklusive)
Eks. er et eks. på en avbrytning som kan bety både «eksempel» og «eksemplar» – men ikke «eksklusive»!
Avbrytning er en type logisk forkortelse som de fleste kan tolke og forstå. Fordi den starter med de første bokstavene i ordet, er det som regel mulig å tenke seg fram til resten av ordet.
2. Sammentrekning
Bokstaver og deler av ord blir fjernet, og de resterende bokstavene og delene blir trukket sammen.
Enkeltord:
nr. (nummer), ca. (cirka), pkt. (punkt)
Vi bruker første og (ofte) siste bokstav, men sløyfer andre bokstaver inni ordet.
Sammentrekning av flere ord:
bl.a. (blant annet), pga. (på grunn av), adm.dir. (administrerende direktør)
Forbokstaver og deler av ord (avbrytninger) trekkes sammen til flerordsforkortelser.
Forkortelsen «evt.» betyr «etter vår tidsregning» – ikke «eventuelt», som mange tror! Den riktige forkortelsen for eventuelt er «ev.»
Sammentrekninger er mindre intuitive enn avbrytelser, og kan være utfordrende både å forstå og skrive riktig.
3. Forkortelser for mynt, mål, vekt og tid
Eksempler:
kr (kroner), cm (centimeter), kg (kilo), t (tonn), t (time), min (minutter)
MERK: Det skal ikke være punktum i denne typen forkortelser.
4. Forbokstavord (initialord)
Et ord eller en ordgruppe som er dannet av forbokstaver eller forstavelser.
Egennavn:
EU, FN, USA, NATO, UNICEF
Fellesnavn:
WC/wc, PC/pc, TV/tv, BH/bh
Sammensetninger:
i-land, e-post, p-pille, H-melk
Visste du at «laser» er et forbokstavord? Det står for Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation.
Forbokstavord, eller initialord som de også kalles, er en type forkortelser som krever at leseren kjenner betydningen, eller får den forklart. Uten forkunnskap eller forklaring er slike forkortelser intetsigende for leseren.
Til nytte og besvær
Forkortelser har hjulpet skrivere å spare tid og plass helt siden oldtiden, men for leseren er de ikke veldig hjelpsomme.
Kategori fire, forbokstavord, blir ofte brukt som eksempel i diskusjoner om bruken og nytten av forkortelser. Såkalte trebokstavsforkortelser (TBF-er) er populære innenfor en lang rekke fagfelt, både på norsk og engelsk:
- Digital markedsføring: SEO (search engine optimization), CTA (call to action), ROI (return on investment)
- HR: HRM (human resources management), KPI (key performance indicator), SHA (sikkerhet, helse, arbeidsmiljø)
- IKT: IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), CRM (customer relationship management), API (application programming interface)
I en gruppe eller innenfor et fagfelt kan slike fagforkortelser både forenkle og forene, og de blir en naturlig del av et felles språk og en felles identitet.
Brukt i kommunikasjon utenfor fellesskapet, derimot, kan slike forkortelser bli oppfattet som forvirrende og ekskluderende.
Unngå forkortelser i løpende tekst
Uavhengig av om vi «liker» forkortelser eller ikke, så er dette sikkert:
Forkortelser forstyrrer leseflyten.
Hjernen stopper nemlig opp i lesingen for å dekode forkortelser, og leseren kan miste tråden (eller tålmodigheten).
Forkortelser som skrives med punktum bremser lesingen ekstra, fordi punktum fungerer som et stopp-signal til hjernen.
Derfor er anbefalingen å skrive forkortelser helt ut, spesielt i løpende tekst.
Forklar forbokstavord første gang
Når du bruker et forbokstavord som kan være ukjent eller uklart for leseren, bør du skrive uttrykket helt ut første gang du bruker det i teksten, med forkortelsen i parentes. Slik:
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er er Norges sikkerhetstjeneste og innenlands etterretningstjeneste. PST er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og sidestilt med Politidirektoratet (POD).
Med mindre det er snakk om allment kjente forbokstavord som er innarbeidet i språket gjennom lang tid (som USA, NRK og DVD), bør du ikke anta at leseren din vet betydningen.
Det som er selvsagt for deg, kan være helt ukjent for andre.
Vær også oppmerksom på at forbokstavord kan ha flere betydninger. NMF betyr Norges Musikkorps Forbund for én person, Norges Motorforum for en annen – og Norges Miljøvernforbund for en tredje.
Spar deg selv for hodebry
Forkortelser, som egentlig skal forenkle skrivingen, kan også forkludre den. Det er nemlig lettere sagt enn gjort å skrive forkortelser riktig.
Hovedregelen er at vanlige forkortelser (avbrytninger og sammentrekninger) skal ha punktum – men hvor, og hvor mange? For eksempel:
- Ordet forhenværende forkortes fhv., mens førstkommende forkortes f.k.. Hvorfor to punktum i den siste?
- Sammentrekningen «med hensyn til» forkortes mht., mens «med omsyn til» forkortes m.o.t.. Hvorfor er det punktum mellom alle ordene i den siste, og ikke i den første?
Forbokstavord skal leses og bøyes som vanlige ord, med mindre de må leses bokstav for bokstav (TV, CV, PT) – da skal de ha bindestrek i sammensetninger og foran bøyningsendinger:
- TV-en, CV-en, PT-en (ikke TV’en, CV’en, PT’en)
Er det imidlertid er snakk om genitiv (bøyningen som angir opprinnelse), skal forbokstavord skrives med liten s, uten apostrof:
- NRKs programleder (ikke NRK’s), EUs medlemsland (ikke EU’s) …
- … men EØS’ medlemsland (med apostrof som erstatter genitiv-s i forbokstavord som slutter med en s).
Språkrådet har laget denne oversikten over forkortelser og de vanligste reglene.
Skal du bruke forkortelser, bør du gjøre det riktig. Det handler også om å fremstå seriøs og troverdig.
Og når det er så stor risiko for å gjøre feil, er det da noen gode argumenter igjen for å bruke forkortelser?
Spar deg selv – og leseren – for hodebry: Skriv ord og uttrykk helt ut!
LES OGSÅ:
Er teksten lettlest? Lesbarhetsindeks (liks) gir en pekepinn